SKOESKEN

En mann og en kvinne hadde vært gift i mer enn 60 år. De hadde delt alt. De hadde snakket om alt. De hadde ingen hemmeligheter for hverandre, bortsett fra at den lille gamle damen hadde en skoeske i toppen av skapet som hun hadde advart mannen om aldri å åpne eller spørre henne om.

Gjennom alle disse årene hadde han aldri tenkt på boksen, men en dag ble den lille gamle damen veldig syk, og legen sa at hun ikke ville komme seg.

Da de ryddet gjennom sakene sine, tok den lille gamle mannen ned skoesken fra skapet, og med til sin kones seng. Hun var enig i at det var på tide at han burde få vite hva som var i boksen. Da han åpnet den, fant han to heklede dukker og en bunke med penger på totalt $ 95,000.

Han spurte henne om innholdet:"Da vi skulle gifte oss," sa hun, "fortalte min bestemor at hemmeligheten bak et lykkelig ekteskap var å aldri krangle. Hun fortalte meg at hvis jeg noen gang ble sint på deg, måtte jeg bare holde kjeft og hekle en dukke."

Den lille gamle mannen ble så rørt at han måtte kjempe for å holde tilbake tårene. Bare to dukker var i boksen. Hun hadde bare vært sint på ham to ganger i løpet av alle disse årene. Han nærmest struttet av glede.

"Kjære," sa han, "det forklarer dukkene, men hva med alle disse pengene? Hvor kom de fra?"

"Å," sa hun, "det er pengene jeg tjente på å selge dukker."

Tar du utfordringen?

Det er så uendelig mange mennesker, som går rundt her bedøvd. I en tåke av ubevisst smerte. Fortidens såringer. Skjult i det underbevisste. Materialisert i denne tilstanden, som vi kaller virkelighet. Ute av stand til å kjenne på smerten, møte smerten, akseptere smerten. Så mange som ikke engang er bevisst sine indre såringer. Det blir for vondt å kjenne på. Men vi er alle sammen såret. Vi kan ikke gå igjennom livet uten. Noen i større grad, andre i mindre grad, men vi er alle sammen sårede barn...Vårt indre barn skriker etter vår oppmerksomhet. Vi forsøker fortvilt å stilne den stemmen. Men vi kan alle sammen høre den fra tid til annen. Vi drukner den i jobb, familie, rus, spill, trening, relasjoner. Alt annet enn å kjenne på våre sår. Så vandrer vi rundt her i tåken, og undres; "er dette alt? er dette meningen med livet?". Så vi begynner å lete etter sannheten, på hver våre måter. Noen mer ekstremt, andre mer sjenert. Men vi leter. I himmelen, i havet, på fjellet, på månen, i andre, i alt som kan tenkes som finnes utenfor oss selv. Vi har glemt en viktig ting... Sannheten om meningen med livet, ligger gjemt inni oss selv, i hver og en av oss. I våre hjerter. Den kommer til uttrykk gjennom vårt indre barns desperate rop om å bli sett, bli annerkjent, bli holdt rund, bli elsket, få lov til å bare VÆRE. Men vi kan ikke bare vært. Vi er voksne, fornuftige mennesker, og vi GJØR. Så spør deg selv; "Hvorfor gjør jeg så mye? Når tok jeg sist en stille stund, å lyttet til mitt hjerte, til mitt indre? Når var jeg sist stille, når hørte jeg sist mitt indre barns rop?"Så mitt indre barns utfordring til deg er; Kan du ta deg en stund i dag, og bare VÆRE?Bare VÆRE?, spør du. Hva skulle jeg oppnå med det? Jeg har så mye å gjøre og for liten tid til å gjøre alt jeg skal gjøre. Har du tenkt på det at tid er en menneskelig konstruksjon, en illusjon vi har skapt oss, for bedre og kan leve sammen i vårt samfunn. Vi er blitt slaver og fanger av våre egne illusjoner, som skulle hjelpe oss. Tid finnes ikke. Dersom du tar min utfordring, er det en sjanse for at du vil se tid som en illusjon...Tar du min utfordring, så kan du nære ditt indre barn. Klarer du det? I et lite øyeblikk holde opp med å GJØRE, og bare VÆRE? Kjenn på følelsen av å være ingenting. "Hvem er jeg da? Hva er jeg da?"Du bare ER ♥ Jeg ER ♥

--Trine-Lise Nørstad Inglés--

Focus

What you focus on the longest becomes the strongest. When you focus on problems, you will have more problems. When you focus on possibilities and solutions...you have more opportunities. --Zig Ziglar--

Snakke vs lytte

"Mens retten til å snakke kan være begynnelsen til frihet, 
er nødvendigheten av å lytte det som gjør denne retten viktig" 
(W.Lippman)

Hva skjer hvis du og jeg blir venner?

Hva skjer hvis du og jeg blir venner?

Blir jeg litt rød?
og du litt blå?
Hva skjer hvis jeg holder dine hender?
Er vi fremdeles,
de samme sm vi er nå?

Jeg tror de gamle ble litt redde.
Hvis de fikk se
en som er rød.
De tror at noe farlig kanskje skjedde,
at de fikk prikker i fjeset,
og begynte å klø.

Tenk om vi sa til dem vi kjenner
at rød og blå
er like bra.
Og at nisser som oss kan være venner,
samme hvor i denne verden
vi kommer fra.

Hva skjer hvis du og jeg blir venner?
når du er rød?
Og jeg er blå?
Vi prøver så ser vi hva som hender.
Vi får det kanskje til
fordi vi begge er små.

SARAHBAGERAH

Learning from your own experiences

"Don’t let the learning from your own experiences take too long. If you have been doing it wrong for the last ten years, I would suggest that’s long enough!" 
-Jim Rohn--

Kveldstanker

– den frodige skogen
– det speilblanke vannet
– en ange så fin
– fra nyutsprunget bjørk

– tåka har lettet
– og tankene så fin
– minnes tida som var
– her i barndommen min

– en kveld i stillhet
– jeg er ydmyk føler fred
– kun fuglene kvitrer
– føler også de vil være med

– en aften som denne
– i kveldsolens brann
– det er det vi trenger
– det er livets vann