Hvordan få glade barn

Barn er den viktigste ressursen vi kan investere i. Barn er fremtiden, og for at vi skal sikre en god fremtid, er det avgjørende at barna våre får en god start i livet. Denne bloggposten er ment for den som har barn, eller planlegger å få barn.

Jeg er pappaen til ei jente og en gutt, og har æren av å oppdra dem med stor respekt og mye glede. Apropos, ordet “oppdragelse” er for meg et negativt ladet ord. Det inneholder for mye ovenfra-og-ned holdning. Det er et gammeldags ord som står for plikt og rigide regler. Når noen har fått en “god oppdragelse”, har de lært seg å oppføre seg skikkelig. Det er ikke dermed sagt at de er lykkelige.

Derfor liker jeg egentlig ikke å bruke dette ordet. Når jeg tenker etter, synes jeg heller engelske “to raise” passer bedre. Det kan oversettes med “å løfte opp”. Det er en forskjell der, er det ikke?

Barna mine ser jeg på som bedre enn meg. Punktum. De er neste ledd i min utviklingsrekke, og har derfor et enda større potensiale til å gjøre det bra i livet enn jeg selv har.

Når jeg hjelper barna med leksene, ser jeg at lærebøkene og oppgavene byr på enda større utfordringer enn da jeg selv var på deres alder. Allikevel stilles de samme kravene. De har i tillegg begynt skolegangen ett år tidligere enn meg. Dette betyr at de må være enda bedre enn sine foreldre for å oppnå samme resultat.

At min sønn slo meg i sjakk da han var 9 år, sier vel sitt (eller kanskje mest om meg!??). Nå er han snart 14, og om ikke lenge vil han ta meg i håndbak.

Mine to barn er på mange måter forbilder. Deres gode humør, deres varme humor og deres naive nysgjerrighet berører mitt hjerte mer enn jeg klarer å uttrykke med ord. Deres lekenhet og evne til å være åpen for nye ting er egenskaper jeg anser som svært viktige. Deres ærlighet og spontanitet bør stå som eksempler for alle mennesker.

Gleden (og bekymringene!) med det å være forelder gir meg enormt mye, og tvinger meg til å være fokusert og tilstede hele tiden. Selv når de ikke er i nærheten. Ansvaret gjør meg ydmyk. Som forelder har jeg en enorm påvirkningskraft, og da gjelder det å være bevisst på det jeg gjør.

Det finnes mange flinke foreldre der ute, og når jeg ser glade barn sammen med sine foreldre må jeg smile for meg selv. Av og til hender det dessverre at jeg ser barn med en tristhet i øynene. Foreldrene deres er ofte stresset, og de er ikke tilstede i det hele tatt.

I mitt hode er glade barn roten til alt godt i verden. Foreldrerollen er en svært viktig rolle å spille på riktig måte. Derfor er det så utrolig viktig å “løfte barna opp”, fremfor å oppdra dem.

Hvordan få glade barn

I løpet av mitt voksne liv har jeg utviklet meg selv mye. Jeg fikk barn i ganske ung alder, men allikevel synes jeg at jeg har gjort en god jobb som pappa så langt. Det å være forelder vil aldri ta slutt, og mine barn vil alltid se på meg som sin pappa. Forholdet mellom barn og voksen tar nye vendiger i takt med barnas utvikling, og jeg mener det er viktig å følge med i denne utviklingen. Behovene hos barna endrer seg ettersom de blir eldre. Da er det viktig å ha foreldre som har evne til å tilpasse seg.

Punktene nedenfor er basert på mine egne tanker omkring det å være en omsorgsperson. De er overhodet ikke vitenskapelig befestet eller allmenngyldige regler, men det er leveregler som jeg har skapt for meg selv i forhold til mine egne barn.

Gi barnet verdi

Å være forelder handler om å gi av seg selv. Hele tiden. Det handler om å gi barn verdi og tro på seg selv. Oppfatningen av hva de selv er verdt vil legge grunnlaget for hva de oppnår senere i livet. Barn får verdi når foreldrene viser oppmerksomhet og gir ros/skryt, gjerne i andres nærvær. Jo mer, jo bedre. Gi uttrykk for at du er glad i barnet også utenom leggetiden, gjerne i helt uventede situasjoner som når dere sitter i bilen eller er i et selskap. Verdi skapes også av opplevelser. La barna få oppleve noe sammen med deg.

Optimalt sett bør verdigrunnlaget komme fra indre verdier som god selvtillit, optimisme og trygghet. Disse egenskapene er det opp til foreldrene å gi barnet. Barn som føler de selv er verdt mye, greier seg bedre senere i livet og holder seg lettere unna problemer. Det er jeg helt sikker på.

Jeg liker det ikke, men i et materialistisk samfunn som vårt er det også verdi i ting. La barnet få en liten ting (eller penger) selv om det ikke er en spesiell anledning eller om det har “gjort seg fortjent”. På denne måten får barnet verdi, uten betingelser. Jeg personlig er imidlertid forsiktig med å legge alt for mye verdi i ting. En ting er en ting uansett, og kan ikke erstatte oppmerksomt nærvær og opplevelser.

Vær tilstede

For å gi av seg selv, må man være tilstede. Og da mener jeg ikke bare fysisk, men også mentalt. Barn er veldig følsomme, og de legger raskt merke til foreldre som har hodet et helt annet sted. Stressede foreldre ser gjerne på barn som at de er i veien, med den følge at de kjefter mer enn de roser. Husk at stress ikke gir deg mer tid. Stress ned og lev mer i nuet, så skal jeg forsikre deg om at du både rekker mer og får mer overskudd.

Å delta i ulike aktiviteter med barnet er en fin måte å være tilstede for barnet på. Ta frem kortstokken, fargestiftene eller spill Playstation sammen. Gå ut og lek. Bygg en snømann eller kast ball. En halvtime av ditt liv hvor du er 100 prosent tilstede med barnet av og til er vel anvendt tid!

Snakk med barnet ofte og mye

Veldig mye av vår læring foregår gjennom språket. Ved å snakke med barn på en ordentlig måte vil de lære seg og kommunisere godt, og de får følelsen av å bli tatt på alvor. Gjennom god kommunikasjon vil barnet få en bedre evne til å uttrykke sine behov, og som forelder er det gull verdt.

Vær voksen i forhold til barnet

En stor feil enkelte voksne gjør når de er i kontakt med barn, er å senke seg ned på et barnlig nivå. De snakker med en barnlig og søt stemme, og forsøker å fremstå som like gammelt og barnslig som barnet selv. Over en viss alder vil de faktisk føle seg brydd, og de vil ta deg mindre alvorlig. Snakk ordentlig  med barnet.

Voksne skal være voksne i forhold til barnet uansett situasjon, kanskje bortsett fra under lek. Når barnet blir eldre, er det viktig at du fremstår som en voksen person med evne til å tilpasse deg barnets behov. Barn skal aldri behøve å tilpasse seg dine personlige behov.

Vær ærlig

Ærlighet er kanskje noe av det viktigste et barn kan lære. Ikke bare ærlighet i forhold til andre, men også i forhold til seg selv. Med ærlighet i forhold til seg selv vil det utvikle en god og sunn selvrespekt. Når du viser oppriktige følelser når barnet har gjort noe dumt eller når det har gjort noe bra, lærer det å uttrykke oppriktige følelser senere i livet. Svar så ærlig som mulig på alle spørsmål, og hvis det er noe du ikke kan svaret på bør du si at du rett og slett ikke vet svaret. Husk at barn er svært observante, og tar de deg i å lyve vil de miste bittelitt av sin respekt for deg.

Vær forutsigbar

Forutsigbarhet har en direkte forbindelse til hvor trygt barnet blir i fohold til sine foreldre. Og føler barnet at det kan stole på mor og far, vil det ha lettere for å stole på andre. Hvis barnet ikke helt vet hvor det har foreldrene, vil det lære å bli mistenksom. Det kommer det ingenting godt ut av.

Lær bort det du kan

Kunnskap skaper trygghet og stolthet. Lær barnet å lage mat. Lær det å svømme. Lær det å snekre en fuglekasse. Lær det hvordan man setter opp et telt. Lær det hvordan man syr igjen et hull i klærne. Lær det hvordan man setter på vaskemaskinen. Lær det å bruke elektriske verktøy. Ja, lær barnet alt du kan! Jo mer du lærer det, jo mer har det å vokse på når det blir større. Hvis du selv ikke kan, send barnet til noen som kan.

Vær inkluderende

Ta med barnet når du skal på postkontoret, når du skal stemme, når du skal handle juletre, når du skal betale regninger. Vis barnet hva du gjør, og hvorfor. Ta med barnet når familen skal gjøre større ting også, som planlegging av neste ferie eller innkjøp av ny bil. Barn elsker å gjøre noe sammen med sine foreldre, dessuten får de med seg mye nyttig kunnskap om hverdagslige ting.

Gi barn pc og mobil så tidlig som mulig. Jeg har ennå ikke skjønt meg på foreldre som skal vente i det lengste med å la barna få tilgang til teknologi. Mobil, data og internett er en viktig del av hverdagen, og barn bør læres opp i bruken av det så tidlig som mulig. Vær inkluderende, og ikke steng barna ute.

Vær sosial med barnet

God sosial omgang med andre mennesker er faktisk noe som må læres. Å vite hvordan en oppfører seg i sosiale sammenheng og hvordan en snakker med andre mennesker på en ordentlig måte, er faktisk en av de aller viktigste egenskapene vi mennesker kan ha. Jeg vil hevde at barnet er preprogramert til å følge sine foreldre med argusøyne når de er i selskap og andre sammenkomster. Foreldrene er de viktigste modellene for barnet.

Sett tydelige rammer

Tydelige rammer er viktig når det gjelder barn. Tydelige rammer skaper trygghet, og innebærer ofte at foreldre må be barnet om å gjøre noe de egentlig ikke vil. Be det om å legge seg ekstra tidlig en gang i uka, be det om å vaske toalettet, be det om å gjøre noe annet enn å se på tv. På denne måten lærer de seg også tålmodighet og selvdisiplin, to nødvendige “onder” i livet.

Vær positiv

Oi oi oi! Dette er viktig. Positivitet er et eget kapittel som i den senere tid har fått mye oppmerksomhet. Heldigvis. Forskning har vist at positive mennesker er mer lykkeligere enn negative. Da er det bare å sette i gang med å lære barna positivitet. Helt konkret innebærer det, for min egen del, at jeg så og si aldri snakker nedsettende om andre. Jeg ser sjeldent på nyheter sammen med barna (de gangene jeg gjør det, forsøker jeg å forklare det som skjer så godt jeg kan), og jeg forsøker å vinkle negative ting over på noe positivt. Husk at den energien du sender ut, vil barnet motta. Hva tror du er best? Negativ eller positiv energi?

Gi barnet valgfrihet

Ved å gi barnet enkle valg får det en evne til å ta valg. Gi barnet valget mellom eple eller pære til nistepakka. La barnet velge hva mandagens middag skal bestå av. La barnet velge farge på sine nye bukser. Dette er ikke det samme som å overlate ansvaret til barnet. Når poden har tatt et valg, la det bli med det selv om du ikke er enig. Allikevel skal du svare ærlig hvis barnet spør deg om det har valgt riktig.

Valgfrihet gir en følelse av kontroll, noe som er viktig for alle mennesker uansett alder.

Vær ydmyk

Barn er potensielt bedre enn sine foreldre når det gjelder alt. Det ligger i utviklingen. Hadde barn vært like dumme som sine foreldre, ville vi fortsatt bodd i huler og brukt stein som redskap. Derfor bør foreldre være ydmyke ovenfor sine barn.

Den gammeldagse holdningen er at barn er under sine foreldre, uten unntak. Det vi ofte glemmer er at barn kommer med en naturlig intuisjon og klokskap. Barn kommer mye mer forberedt enn det voksne rasjonelt tror. Derfor har foreldre liten forståelse og tro på barns medfødte egenskaper.

Selv om det er foreldrene som bestemmer og setter rammene, tror jeg det er klokt å la barna få en opplevelse av at de bestemmer. Å være ydmyk består av at barna får uttrykke sine følelser og behov, at de får lov til å hevde seg selv på en sunn måte. Hvis en sønn sier til sin far at det er sterkere enn faren, ja så la det være slik da! La barnet få ha gleden av å være bedre enn faren.

Hvis du kjemper i mot  barnet, vil barnet vokse opp i en kamp med omgivelsene. For å få en følelse av å vinne og bety noe, kan barnet utvikle seg til å bli etmanipulerende menneske.

Lær barnet sunn fornuft

Samfunnet har sine uskrevne normer og regler som alle blir en del av. Jantelov og hva som er allment godtatt blir alt for ofte en leveregel, med det resultat at folk får et ulykkelig liv. Sunn fornuft betyr at en har egenskapen til å tenke utenfor gjeldende regler, og barn som vokser opp med sunn fornuft rundt seg får det bedre med seg selv.

Når barn får vite at det ikke alltid finnes en “fasit”, åpner det opp for kreativ tankevirksomhet og gir større rom for handling. De lærer seg å løse problemer på egenhånd og finne sin egen vei i livet. På denne måten lærer de også å stole på seg selv.

Er det så fordømt viktig å sette sykkelhjelmen på hodet, dersom barnet protesterer og slår seg fullstendig vrang? Nei, egentlig ikke. Før eller siden vil barnet skjønne at det kanskje ikke er så dumt med sykkelhjelm allikevel.

Og det siste, men det aller aller viktigste punktet:

Foreldre må ta et oppgjør med sine egne utfordringer i livet

Alle mennesker, og jeg mener ALLE, har skjellett i skapet som skaper ulike utfordringer i livet. De aller fleste personlige problemene hos folk kan linkes tilbake til oppveksten på en eller annen måte. Og foreldre som har personlige problemer, skaper barn med problemer. Så enkelt er det. Hvis en ikke klarer å bryte sirkelen, vil problemene forplante seg fra generasjon til generasjon.

Optimalt sett har en jobbet med sine utfordringer før en får barn. Dessverre skjer det sjelden, og foruten en selv, vil barna og eventuelt kommende generasjoner lide. Så derfor, har du problemer med dine barn, så start med deg selv. Selvutvikling er ikke bare et redskap for personlig vekst, det er også et redskap for barnas vekst.

Barneoppdragelse kan være et vanskelig tema, og det finnes like mange oppfatninger av det som det er foreldre. Det finnes heller ingen barn som er like, alle har ulike behov. Derfor er det ikke sikkert at det jeg mener er viktig i forbindelse med å oppdra barn, passer like godt for andre. Uansett er det viktig å være bevisst på hvordan en oppdrar barna.

Av Stig, 30. oktober 2009 dinevibber.no

Livets ekko

Her får du en fritt oversatt historie om en far og hans sønn som er på tur i fjellet. Fjellturen viser seg å bli en liten opplevelse om livets ekko for gutten.

En far og hans lille sønn går tur i fjellet. Plutselig snubler sønnen og får vondt i foten. Han skriker “aaaah”. 

Overrasket hører han en stemme som kommer fra fjellet: Aaaah! Fylt av nysgjerrighet roper han: Hvem er du? Men det eneste svaret han får er: “Hvem er du”.

Dette gjør ham sint, så han skriker ut: Du er en feiging! Stemmen svarer tilbake: “Du er en feiging”.

Han ser på sin far og spør usikkert: “Pappa, hva er det som skjer?”

“Min sønn”, svarer faren rolig, “Følg med nå”. Så roper han: Jeg beundrer deg! Stemmen svarer: “Jeg beundrer deg”.

Faren roper nok en gang: Du er fantastisk!, og stemmen svarer: “Du er fantastisk”.

Den lille gutten skjønner lite og er fortsatt usikker. Da forklarer faren. “Folk kaller dette ekko, men egentlig er det et bilde på livet. Livet gir alltid tilbake det du gir ut. Livet er et speilbilde av dine handlinger. Hvis du ønsker mer kjærlighet, gi mer kjærlighet. Hvis du ønsker mer godhet, gi mer godhet.

Hvis du vil ha forståelse og respekt, gi forståelse og respekt!

Hvis du vil ha positivitet, vær mer positiv!

Hvis du vil at folk skal være tålmodig og høflig overfor deg, vær tålmodig og høflig!

Denne regelen gjelder for alle sider av livet. Det gir deg alltid tilbake det du sender ut.

Livet ditt er ikke en tilfeldighet, men et resultat av dine egne gjerninger”.

dinevibber.no

Må DU ha en nær-døden-opplevelse for å tenke annerledes?

Hvem er det du lever for egentlig? Deg selv eller de andre? Hvem sine behov er det du setter høyest? Dine egne eller de andres? Hva må til for at du begynner å leve for dine egne krav, fremfor andres? For komikeren Jon Schau måtte det to nær-døden-opplevelser til. Se hans inspirerende foredrag!

Alt for mange lever på andres premisser. Alt for mange lever for å tilfredsstille andres behov, fremfor sine egne. Da sikter jeg ikke til hedonistiske behov som går ut på å bli mest mulig tilfredsstilt på kortest mulig tid. Behovene som går ut på å blåse opp egoet, de kroppslige og sanselige behovene som sørger for en midlertidig tilfredsstillelse.

Behovene jeg henviser til her, er de dypere behovene hos mennesket. De eksistensialistiske. Behovene som oppstår i kraft av vår individualitet og væren. Behovene som definerer hvordan vi har det innerst inne.

Fra vi er små blir vi lært opp til å tilpasse oss samfunnet, på godt og vondt. En ting er de lover og regler vi må forholde oss til, og som er nødvendige for at vi skal kunne leve i fred. Men vi lærer også at vi ikke skal skille oss ut. Vi lærer at det å tenke annerledes er fy-fy, det å hoppe med sprikende bein er som å banne i kirken. Gjør vi det, må vi regne med å bli sett på som en tulling. Og det vil vi unngå for enhver pris. De som våger å stå for den de er, møter alltid myemotstand. Bare se hva som skjer med Märtha Louise om dagen!

Videre lærer vi at det er andre som skal bedømme hvor mye vi er verdt. Ikke oss selv. Det er opp til andre å avgjøre om det vi gjør er bra eller dårlig. Hvis vi selv mener vi har gjort noe bra, er faren for å bli betraktet som selvgode overhengende. Og selvgodhet er værre enn å snyte på skatten!

Resultatet blir derfor at vi ikke tør å leve slik vi egentlig vil, og det blir viktigere å tilfredsstille andres behov fremfor våre egne. Vi beveger oss mer og mer vekk fra det vi egentlig er, og i frykt for å havne utenfor skaper vi oss kjapt et A4-liv for å ikke skille oss ut. Folk er som kjent raskt ute med å dømme andre. På grunn av dette gjør vi oss avhengig av andres anerkjennesle for at vi skal føle oss tilfredse.

Fra å være lykkelige og livsglade barn som lever i nuet, forvandler vi oss til ulykkelige voksne med store skylapper og som er livredde for å tråkke andre på tærne. På veien mister vi oss selv.

Nær-døden-opplevelser fikk ham til å tenke annerledes

Komikeren Jon Schau har opplevd hvordan det er å dø. I 2004 erklærte legene ham død to ganger i løpet av fem uker. Fem uker hvor han lå bevisstløs på sykehus på grunn av for mye alkohol og en betennelse i bukspyttkjertelen. Årsaken til alkoholproblemene var, i følge Jon selv, at han hadde levd for lenge på andres premisser. Livet hans besto av å tilfredsstille publikum, og oppe i alt mistet han kontakten med seg selv.

Etter opplevelsene på sykehuset har Jon Schau skiftet stil: Det handler ikke lenger om å tilfredsstille andres behov. Han mener nå at det viktige i livet er å finne frem til den vi egentlig er, og leve etter det.

Trenger DU en nær-døden-opplevelse for å forstå det samme? Klikk på linken nedenfor for å se hele foredraget til Jon Schau

Jon Schau Foredrag

Jeg tror

Jeg tror ikke
på den sterkestes rett, på voldens språk, på de mektiges makt.

Jeg tror på
ethvert menneskes rett til å bli respektert, på den utstrakte hånd, på den ærlige overbevisnings kraft.

Jeg tror ikke
på rikdom eller rase, på privilegier, på en uforanderlig verdensorden.

Jeg tror på
alle mennesker som mennesker, på at en urettferdig “orden” er uorden.

Jeg tror ikke
at kjærligheten er en illusjon, at vennskap ikke er til å stole på, at alle ord er løgn.

Men jeg tror på
en kjærlighet som tåler mye, på en åpen vei fra menneske til menneske, på et “ja” som er et virkelig ja.

Jeg tror ikke
at krig er uunngåelig, eller at fred er uoppnåelig.

Men jeg tror på
den beskjedne gjerning i hverdagen, på godhetens makt, på fred på jorden.

Jeg tror ikke
at all umake er forgjeves, at menneskehetens drøm vil forbli en drøm og intet mer, at døden vil bli slutten på alt.

Men jeg våger å tro
på det nye mennesket, på den evige drøm, en ny himmel, og en ny jord hvor det er godt å være – ikke for noen få, men for alle.

Ukjent

Hva livet egentlig handler om

Lurer du på hva livet egentlig handler om? Vel, her har du svaret: Livet handler i bunn og grunn om å være best. Det handler om at vi mennesker jobber for å være på toppen av hierarkiet. Dette gjelder ikke bare mennesker, men også planter og dyr. Alt liv på jorda higer etter å være bedre enn “naboen”. Men selv om livet handler om å være best, kan du hoppe av denne rodeoen og heller konsentrere deg om hva DU vil.

Kampen om å være best

Allerede som barn blir vi oppmerksomme på hvem som er bedre enn hvem. Barn blir tidlig bevisste på hvem som fysisk sterke, hvem som er skoleflinke, hvem som har foreldre med mye penger, hvem som er pene osv. Alt dette er egenskaper som er viktige når det kommer til det å hevde seg selv.

Som voksne er vi i stand til å “ta opp kampen” med de andre, og de som blir ansett som bedre enn andre er, nettopp, sterkere fysisk, mer intelligente, har mer penger, er pene mennesker og de har flere seksualpartnere enn gjennomsnittet.

Når du er bedre enn andre, har du sosial verdi. Andre ser opp til deg eller vil være venn med deg for å ta del i den sosiale verdien. De vil være stolte av å kunne si at de kjenner deg. Hvor ofte hører vi ikke skryt om at noen kjenner noen som har utrolig mye penger? Eller at de kjenner noen som har vært på fest med en kjendis?

Apropos kjendis. Når du blir kjendis er det et signal om at du er bedre enn andre. Media fokuserer mye på de rike og berømte. Selv om de ofte kan fremstille dem i et negativt lys, er vi klar over at de allikevel er bedre enn oss. Ikke bare er de pene, rike og berømte, men kjendiser blir også sett opp til og ansett som bedre fordi de får mye oppmerksomhet. Oppmerksomhet er et behov vi mennesker harfra vi er små, og vi beundrer dem som får det. Vi legger oss ubevisst under folk som får mye oppmerksomhet fordi oppmerksomhet er en kilde til velvære. Når vi føler oss bra, er vi bedre rustet i kampen for tilværelsen.

Humor handler i bunn og grunn om å være bedre enn andre. Filmen “Dum og dummere” er morsom fordi den får oss seere til å føle oss overlegne. Vitser handler nesten utelukkende om en eller annen som vinner over en annen på en eller annen måte, eller at noen driter seg ut.

I den senere tid er skjønnhetsoperasjoner blitt mer og mer vanlig. Selv om det koster mer enn en månedslønn, skaffer folk seg nye pupper, nye tenner eller nytt fjes, bare for å fremstå som bedre enn andre. Det er en vrangforestilling når deskjønnhetsopererte sier de kun gjorde det for å føle seg bedre. Sannheten er at de føler seg bedre fordi de da ser seg selv som like pene, eller penere enn sin sidemann.

Kommersiell reklame gir et bilde av folk som er bedre enn andre. De er ofte vellykkede og pene. Kjendiser blir brukt om og om igjen. De reklamene som spiller på humor, handler om folk som driter seg ut for at vi potensielle kjøpere kan føle oss bedre. I morsomme reklamer er hovedpersonen alltid på en eller annen måte dårligere enn oss, f.eks. enten stygge eller dumme.

Hva du skal lære av dette

Det du skal lære av dette, er at du må være klar over at noen alltid er ute etter å være bedre enn deg. Det hører med til det å være en del av menneskeheten. Det er vanskelig å komme unna. Derfor er det viktig at du selv utruster deg i kampen, og ikke resignerer.

Du må lære deg selvforsvar i psykologisk forstand. Skaffe deg bedre selvtillit og lære deg ulike forsvarsteknikker når noen prøver å manipulere deg. For det som ofte skjer når noen faktisk ikke er bedre enn andre, selv om de har et ønske om å bli det, er at de istedet for å bli bedre selv, forsøker de å gjøre andre dårligere. De undertrykker andre, og det kan være deg som blir forsøkt undertrykt.

Hopp av!

Problemet med det å være i kamp med andre, er at vi sammenligner oss med andre. Når vi sammenligner oss med andre, vil vi aldri bli lykkelige og balanserte mennesker. Vi vil dø mer eller mindre ulykkelige.

For å ikke gå i samme fella som de fleste andre gjør, skal du ta i bruk det aller viktigste du har fått utlevert: Din hjerne. For å hevde deg og samtidig forsvare deg best mulig, skal du jobbe for å bli et bevisst menneske. For å få et rolig og behagelig liv, må du klare å bevisstgjøre deg så mye at du klarer å komme deg ut av og ikke selv delta i denne kampen. Hopp av. Kjør ditt eget løp!

Du må bli bevisst ditt indre potensiale og jobbe for å manifestere det. Du kan ikke bli bedre enn det potensiale som finnes i deg selv. Hvis du ikke er klar over dette vil du hele tiden kjempe for å bli bedre enn andre, selv om ditt potensiale ikke er i stand til det. Du vil hele tiden kjempe en kamp som du aldri kommer til å vinne. Er det ikke bedre å bruke energien på å fremheve ditt ypperste jeg istedet?

Hvis du har misforstått mitt budskap, tror du jeg mener du skal bli så mye rasshøldu kan for å hevde deg. Det er i såfall feil. Mitt budskap er at du skal jobbe med deg selv og få det så bra med deg selv som mulig, slik at du klarer å heve deg over andres ønske om å bli bedre enn deg. Vi kan nemlig ikke bli bedre enn det potensiale som finnes i oss. Alle mennesker har en intensjon i livet som rommer det vi egentlig er.

Livet handler om å være best. Det handler om å være den best tilpassede. Det handler om å være bedre enn naboen. Det handler om å være det mennesket som er over alle andre. Men det er opp til deg om du ønsker å fortsette det livet.

dinevibber.no

En gammel mann sa en gang

Det kommer en tid i livet da du beveger deg bort fra alt dramaet og mennesker som skaper det. Du velger å omgi deg med folk som ler, du glemmer det dårlige og fokusere på det gode. Så elsker du de som behandler deg rett, og sender en bønn for de som ikke gjør det. Livet er for kort til å være noe annet enn lykkelig.
Å falle er en del av livet, men å komme seg opp igjen er selve livet.....

Intuisjon og deja vú

Noen mennesker har en egen evne til å være der det skjer, når det skjer. Det virker som om de har en sjette sans som hjelper dem med å ta de riktige avgjørelsene i livet. Det trenger ikke å være så mystisk. Dette er mennesker som lever livet i flyt, eller til en viss grad gjør det. Og med flyt kommer synkronisitet. De er blitt flinke til å snappe opp tegnene som omgivelsene kommer med. De er intuitive.

Intuisjon er en evne som er knyttet opp mot synkronisitet og det å se helheten i universet. Noen kaller det magefølelse. Folk som er der det skjer når det skjer, eller som ofte får en følelse av at “nå skjer det noe”, har lært seg å bruke sine intuitive egenskaper. For noen er den tilstede fra ung alder, for andre må det læres. Men alle har intuisjon. Hvis du lærer deg å bruke den bevisst i hverdagen, har du et redskap som kan komme til nytte i mange situasjoner.

For å få intuisjon, er første bud at du faktisk tror på at det virkelig er noe som kan kalles intuisjon. Det nytter ikke hvis du har en negativ innstilling til det. Du må være åpen. Du må også lære deg til å stole på det første som berører deg av en tanke eller en følelse. Dette forutsetter at du har god kjennskap til deg selv og dine følelser. Hvis du er en person som er i ubalanse, eksempelvis er veldig engstelig, vil dine tanker og følelser lure deg. Derfor er det lurt å ha en viss selvinnsikt før du begynner å stole på dine intuitive egenskaper. Det er ikke sikkert de er så intuitive som du ønsker de skal være.

Du kan også se på livet ditt i retroperspektiv. Spol tiden tilbake og bli bevisst de hendelser som har ført deg dit du er i dag. Er det en rød tråd? Hvilke milepæler finnes det, og hva gjorde du i livet da? Dette kan gi en viss innsikt i dine synkronisiteter opp gjennom tiden og hvor oppmerksom du har vært. Retroperspektivet kan også få ting til å falle på plass, og gi deg svar på noe du har lurt på.

Et sprøtt fenomen som mange opplever fra tid til annen, er deja vú. Forskerne er ikke helt sikre på hva det skyldes, men en midlertidig vitenskapelig forklaring er forsinkelser i nervebanene i hjernen. Impulsene du får inn via sansene, fortrinnsvis synet, blir liggende et par milisekunder i nervebanene, og i øyeblikket de når fram til hjernen oppfattes de som litt stakkato.

En metafysisk forklaring er at deja vú er et øyeblikks innblikk i hvordan det er å inneha ekstraordinær persepsjon. At den som opplever deja vú får en klar opplevelse av være en del av noe større. Opplevelsen kan sammenlignes med det øyeblikket du klarer å se haien i det før omtalte stereogrammet. Ved deja vú forsøker universet, det kollektive ubevisste eller hva det nå kan kalles, å fortelle deg at du skal være ekstra oppmerksom på hva som skjer rundt deg. Det er som når en foreleser gjentar en viktig setning for å understreke viktigheten av det som blir gjennomgått. Det er for at du skal få en sjanse til å følge ekstra godt med på de tegnene som blir gitt, et øyeblikk hvor universet vil du skal rette en spesiell oppmerksomhet på hva som skjer.

dinevibber.no