Det er så uendelig mange mennesker, som går rundt her bedøvd. I en tåke av ubevisst smerte. Fortidens såringer. Skjult i det underbevisste. Materialisert i denne tilstanden, som vi kaller virkelighet. Ute av stand til å kjenne på smerten, møte smerten, akseptere smerten. Så mange som ikke engang er bevisst sine indre såringer. Det blir for vondt å kjenne på. Men vi er alle sammen såret. Vi kan ikke gå igjennom livet uten. Noen i større grad, andre i mindre grad, men vi er alle sammen sårede barn...Vårt indre barn skriker etter vår oppmerksomhet. Vi forsøker fortvilt å stilne den stemmen. Men vi kan alle sammen høre den fra tid til annen. Vi drukner den i jobb, familie, rus, spill, trening, relasjoner. Alt annet enn å kjenne på våre sår. Så vandrer vi rundt her i tåken, og undres; "er dette alt? er dette meningen med livet?". Så vi begynner å lete etter sannheten, på hver våre måter. Noen mer ekstremt, andre mer sjenert. Men vi leter. I himmelen, i havet, på fjellet, på månen, i andre, i alt som kan tenkes som finnes utenfor oss selv. Vi har glemt en viktig ting... Sannheten om meningen med livet, ligger gjemt inni oss selv, i hver og en av oss. I våre hjerter. Den kommer til uttrykk gjennom vårt indre barns desperate rop om å bli sett, bli annerkjent, bli holdt rund, bli elsket, få lov til å bare VÆRE. Men vi kan ikke bare vært. Vi er voksne, fornuftige mennesker, og vi GJØR. Så spør deg selv; "Hvorfor gjør jeg så mye? Når tok jeg sist en stille stund, å lyttet til mitt hjerte, til mitt indre? Når var jeg sist stille, når hørte jeg sist mitt indre barns rop?"Så mitt indre barns utfordring til deg er; Kan du ta deg en stund i dag, og bare VÆRE?Bare VÆRE?, spør du. Hva skulle jeg oppnå med det? Jeg har så mye å gjøre og for liten tid til å gjøre alt jeg skal gjøre. Har du tenkt på det at tid er en menneskelig konstruksjon, en illusjon vi har skapt oss, for bedre og kan leve sammen i vårt samfunn. Vi er blitt slaver og fanger av våre egne illusjoner, som skulle hjelpe oss. Tid finnes ikke. Dersom du tar min utfordring, er det en sjanse for at du vil se tid som en illusjon...Tar du min utfordring, så kan du nære ditt indre barn. Klarer du det? I et lite øyeblikk holde opp med å GJØRE, og bare VÆRE? Kjenn på følelsen av å være ingenting. "Hvem er jeg da? Hva er jeg da?"Du bare ER ♥ Jeg ER ♥
--Trine-Lise Nørstad Inglés--
