torsdag 8. desember 2011

Hvordan få glade barn

Barn er den viktigste ressursen vi kan investere i. Barn er fremtiden, og for at vi skal sikre en god fremtid, er det avgjørende at barna våre får en god start i livet. Denne bloggposten er ment for den som har barn, eller planlegger å få barn.

Jeg er pappaen til ei jente og en gutt, og har æren av å oppdra dem med stor respekt og mye glede. Apropos, ordet “oppdragelse” er for meg et negativt ladet ord. Det inneholder for mye ovenfra-og-ned holdning. Det er et gammeldags ord som står for plikt og rigide regler. Når noen har fått en “god oppdragelse”, har de lært seg å oppføre seg skikkelig. Det er ikke dermed sagt at de er lykkelige.
Derfor liker jeg egentlig ikke å bruke dette ordet. Når jeg tenker etter, synes jeg heller engelske “to raise” passer bedre. Det kan oversettes med “å løfte opp”. Det er en forskjell der, er det ikke?
Barna mine ser jeg på som bedre enn meg. Punktum. De er neste ledd i min utviklingsrekke, og har derfor et enda større potensiale til å gjøre det bra i livet enn jeg selv har.
Når jeg hjelper barna med leksene, ser jeg at lærebøkene og oppgavene byr på enda større utfordringer enn da jeg selv var på deres alder. Allikevel stilles de samme kravene. De har i tillegg begynt skolegangen ett år tidligere enn meg. Dette betyr at de må være enda bedre enn sine foreldre for å oppnå samme resultat.
At min sønn slo meg i sjakk da han var 9 år, sier vel sitt (eller kanskje mest om meg!??). Nå er han snart 14, og om ikke lenge vil han ta meg i håndbak.
Mine to barn er på mange måter forbilder. Deres gode humør, deres varme humor og deres naive nysgjerrighet berører mitt hjerte mer enn jeg klarer å uttrykke med ord. Deres lekenhet og evne til å være åpen for nye ting er egenskaper jeg anser som svært viktige. Deres ærlighet og spontanitet bør stå som eksempler for alle mennesker.
Gleden (og bekymringene!) med det å være forelder gir meg enormt mye, og tvinger meg til å være fokusert og tilstede hele tiden. Selv når de ikke er i nærheten. Ansvaret gjør meg ydmyk. Som forelder har jeg en enorm påvirkningskraft, og da gjelder det å være bevisst på det jeg gjør.
Det finnes mange flinke foreldre der ute, og når jeg ser glade barn sammen med sine foreldre må jeg smile for meg selv. Av og til hender det dessverre at jeg ser barn med en tristhet i øynene. Foreldrene deres er ofte stresset, og de er ikke tilstede i det hele tatt.
I mitt hode er glade barn roten til alt godt i verden. Foreldrerollen er en svært viktig rolle å spille på riktig måte. Derfor er det så utrolig viktig å “løfte barna opp”, fremfor å oppdra dem.

Hvordan få glade barn

I løpet av mitt voksne liv har jeg utviklet meg selv mye. Jeg fikk barn i ganske ung alder, men allikevel synes jeg at jeg har gjort en god jobb som pappa så langt. Det å være forelder vil aldri ta slutt, og mine barn vil alltid se på meg som sin pappa. Forholdet mellom barn og voksen tar nye vendiger i takt med barnas utvikling, og jeg mener det er viktig å følge med i denne utviklingen. Behovene hos barna endrer seg ettersom de blir eldre. Da er det viktig å ha foreldre som har evne til å tilpasse seg.
Punktene nedenfor er basert på mine egne tanker omkring det å være en omsorgsperson. De er overhodet ikke vitenskapelig befestet eller allmenngyldige regler, men det er leveregler som jeg har skapt for meg selv i forhold til mine egne barn.

Gi barnet verdi

Å være forelder handler om å gi av seg selv. Hele tiden. Det handler om å gi barn verdi og tro på seg selv. Oppfatningen av hva de selv er verdt vil legge grunnlaget for hva de oppnår senere i livet. Barn får verdi når foreldrene viser oppmerksomhet og gir ros/skryt, gjerne i andres nærvær. Jo mer, jo bedre. Gi uttrykk for at du er glad i barnet også utenom leggetiden, gjerne i helt uventede situasjoner som når dere sitter i bilen eller er i et selskap. Verdi skapes også av opplevelser. La barna få oppleve noe sammen med deg.
Optimalt sett bør verdigrunnlaget komme fra indre verdier som god selvtillit, optimisme og trygghet. Disse egenskapene er det opp til foreldrene å gi barnet. Barn som føler de selv er verdt mye, greier seg bedre senere i livet og holder seg lettere unna problemer. Det er jeg helt sikker på.
Jeg liker det ikke, men i et materialistisk samfunn som vårt er det også verdi i ting. La barnet få en liten ting (eller penger) selv om det ikke er en spesiell anledning eller om det har “gjort seg fortjent”. På denne måten får barnet verdi, uten betingelser. Jeg personlig er imidlertid forsiktig med å legge alt for mye verdi i ting. En ting er en ting uansett, og kan ikke erstatte oppmerksomt nærvær og opplevelser.

Vær tilstede

For å gi av seg selv, må man være tilstede. Og da mener jeg ikke bare fysisk, men også mentalt. Barn er veldig følsomme, og de legger raskt merke til foreldre som har hodet et helt annet sted. Stressede foreldre ser gjerne på barn som at de er i veien, med den følge at de kjefter mer enn de roser. Husk at stress ikke gir deg mer tid. Stress ned og lev mer i nuet, så skal jeg forsikre deg om at du både rekker mer og får mer overskudd.
Å delta i ulike aktiviteter med barnet er en fin måte å være tilstede for barnet på. Ta frem kortstokken, fargestiftene eller spill Playstation sammen. Gå ut og lek. Bygg en snømann eller kast ball. En halvtime av ditt liv hvor du er 100 prosent tilstede med barnet av og til er vel anvendt tid!

Snakk med barnet ofte og mye

Veldig mye av vår læring foregår gjennom språket. Ved å snakke med barn på en ordentlig måte vil de lære seg og kommunisere godt, og de får følelsen av å bli tatt på alvor. Gjennom god kommunikasjon vil barnet få en bedre evne til å uttrykke sine behov, og som forelder er det gull verdt.

Vær voksen i forhold til barnet

En stor feil enkelte voksne gjør når de er i kontakt med barn, er å senke seg ned på et barnlig nivå. De snakker med en barnlig og søt stemme, og forsøker å fremstå som like gammelt og barnslig som barnet selv. Over en viss alder vil de faktisk føle seg brydd, og de vil ta deg mindre alvorlig. Snakk ordentlig  med barnet.
Voksne skal være voksne i forhold til barnet uansett situasjon, kanskje bortsett fra under lek. Når barnet blir eldre, er det viktig at du fremstår som en voksen person med evne til å tilpasse deg barnets behov. Barn skal aldri behøve å tilpasse seg dine personlige behov.

Vær ærlig

Ærlighet er kanskje noe av det viktigste et barn kan lære. Ikke bare ærlighet i forhold til andre, men også i forhold til seg selv. Med ærlighet i forhold til seg selv vil det utvikle en god og sunn selvrespekt. Når du viser oppriktige følelser når barnet har gjort noe dumt eller når det har gjort noe bra, lærer det å uttrykke oppriktige følelser senere i livet. Svar så ærlig som mulig på alle spørsmål, og hvis det er noe du ikke kan svaret på bør du si at du rett og slett ikke vet svaret. Husk at barn er svært observante, og tar de deg i å lyve vil de miste bittelitt av sin respekt for deg.

Vær forutsigbar

Forutsigbarhet har en direkte forbindelse til hvor trygt barnet blir i fohold til sine foreldre. Og føler barnet at det kan stole på mor og far, vil det ha lettere for å stole på andre. Hvis barnet ikke helt vet hvor det har foreldrene, vil det lære å bli mistenksom. Det kommer det ingenting godt ut av.

Lær bort det du kan

Kunnskap skaper trygghet og stolthet. Lær barnet å lage mat. Lær det å svømme. Lær det å snekre en fuglekasse. Lær det hvordan man setter opp et telt. Lær det hvordan man syr igjen et hull i klærne. Lær det hvordan man setter på vaskemaskinen. Lær det å bruke elektriske verktøy. Ja, lær barnet alt du kan! Jo mer du lærer det, jo mer har det å vokse på når det blir større. Hvis du selv ikke kan, send barnet til noen som kan.

Vær inkluderende

Ta med barnet når du skal på postkontoret, når du skal stemme, når du skal handle juletre, når du skal betale regninger. Vis barnet hva du gjør, og hvorfor. Ta med barnet når familen skal gjøre større ting også, som planlegging av neste ferie eller innkjøp av ny bil. Barn elsker å gjøre noe sammen med sine foreldre, dessuten får de med seg mye nyttig kunnskap om hverdagslige ting.
Gi barn pc og mobil så tidlig som mulig. Jeg har ennå ikke skjønt meg på foreldre som skal vente i det lengste med å la barna få tilgang til teknologi. Mobil, data og internett er en viktig del av hverdagen, og barn bør læres opp i bruken av det så tidlig som mulig. Vær inkluderende, og ikke steng barna ute.

Vær sosial med barnet

God sosial omgang med andre mennesker er faktisk noe som må læres. Å vite hvordan en oppfører seg i sosiale sammenheng og hvordan en snakker med andre mennesker på en ordentlig måte, er faktisk en av de aller viktigste egenskapene vi mennesker kan ha. Jeg vil hevde at barnet er preprogramert til å følge sine foreldre med argusøyne når de er i selskap og andre sammenkomster. Foreldrene er de viktigste modellene for barnet.

Sett tydelige rammer

Tydelige rammer er viktig når det gjelder barn. Tydelige rammer skaper trygghet, og innebærer ofte at foreldre må be barnet om å gjøre noe de egentlig ikke vil. Be det om å legge seg ekstra tidlig en gang i uka, be det om å vaske toalettet, be det om å gjøre noe annet enn å se på tv. På denne måten lærer de seg også tålmodighet og selvdisiplin, to nødvendige “onder” i livet.

Vær positiv

Oi oi oi! Dette er viktig. Positivitet er et eget kapittel som i den senere tid har fått mye oppmerksomhet. Heldigvis. Forskning har vist at positive mennesker er mer lykkeligere enn negative. Da er det bare å sette i gang med å lære barna positivitet. Helt konkret innebærer det, for min egen del, at jeg så og si aldri snakker nedsettende om andre. Jeg ser sjeldent på nyheter sammen med barna (de gangene jeg gjør det, forsøker jeg å forklare det som skjer så godt jeg kan), og jeg forsøker å vinkle negative ting over på noe positivt. Husk at den energien du sender ut, vil barnet motta. Hva tror du er best? Negativ eller positiv energi?

Gi barnet valgfrihet

Ved å gi barnet enkle valg får det en evne til å ta valg. Gi barnet valget mellom eple eller pære til nistepakka. La barnet velge hva mandagens middag skal bestå av. La barnet velge farge på sine nye bukser. Dette er ikke det samme som å overlate ansvaret til barnet. Når poden har tatt et valg, la det bli med det selv om du ikke er enig. Allikevel skal du svare ærlig hvis barnet spør deg om det har valgt riktig.
Valgfrihet gir en følelse av kontroll, noe som er viktig for alle mennesker uansett alder.

Vær ydmyk

Barn er potensielt bedre enn sine foreldre når det gjelder alt. Det ligger i utviklingen. Hadde barn vært like dumme som sine foreldre, ville vi fortsatt bodd i huler og brukt stein som redskap. Derfor bør foreldre være ydmyke ovenfor sine barn.
Den gammeldagse holdningen er at barn er under sine foreldre, uten unntak. Det vi ofte glemmer er at barn kommer med en naturlig intuisjon og klokskap. Barn kommer mye mer forberedt enn det voksne rasjonelt tror. Derfor har foreldre liten forståelse og tro på barns medfødte egenskaper.
Selv om det er foreldrene som bestemmer og setter rammene, tror jeg det er klokt å la barna få en opplevelse av at de bestemmer. Å være ydmyk består av at barna får uttrykke sine følelser og behov, at de får lov til å hevde seg selv på en sunn måte. Hvis en sønn sier til sin far at det er sterkere enn faren, ja så la det være slik da! La barnet få ha gleden av å være bedre enn faren.
Hvis du kjemper i mot  barnet, vil barnet vokse opp i en kamp med omgivelsene. For å få en følelse av å vinne og bety noe, kan barnet utvikle seg til å bli etmanipulerende menneske.

Lær barnet sunn fornuft

Samfunnet har sine uskrevne normer og regler som alle blir en del av. Jantelov og hva som er allment godtatt blir alt for ofte en leveregel, med det resultat at folk får et ulykkelig liv. Sunn fornuft betyr at en har egenskapen til å tenke utenfor gjeldende regler, og barn som vokser opp med sunn fornuft rundt seg får det bedre med seg selv.
Når barn får vite at det ikke alltid finnes en “fasit”, åpner det opp for kreativ tankevirksomhet og gir større rom for handling. De lærer seg å løse problemer på egenhånd og finne sin egen vei i livet. På denne måten lærer de også å stole på seg selv.
Er det så fordømt viktig å sette sykkelhjelmen på hodet, dersom barnet protesterer og slår seg fullstendig vrang? Nei, egentlig ikke. Før eller siden vil barnet skjønne at det kanskje ikke er så dumt med sykkelhjelm allikevel.
Og det siste, men det aller aller viktigste punktet:

Foreldre må ta et oppgjør med sine egne utfordringer i livet

Alle mennesker, og jeg mener ALLE, har skjellett i skapet som skaper ulike utfordringer i livet. De aller fleste personlige problemene hos folk kan linkes tilbake til oppveksten på en eller annen måte. Og foreldre som har personlige problemer, skaper barn med problemer. Så enkelt er det. Hvis en ikke klarer å bryte sirkelen, vil problemene forplante seg fra generasjon til generasjon.
Optimalt sett har en jobbet med sine utfordringer før en får barn. Dessverre skjer det sjelden, og foruten en selv, vil barna og eventuelt kommende generasjoner lide. Så derfor, har du problemer med dine barn, så start med deg selv. Selvutvikling er ikke bare et redskap for personlig vekst, det er også et redskap for barnas vekst.
Barneoppdragelse kan være et vanskelig tema, og det finnes like mange oppfatninger av det som det er foreldre. Det finnes heller ingen barn som er like, alle har ulike behov. Derfor er det ikke sikkert at det jeg mener er viktig i forbindelse med å oppdra barn, passer like godt for andre. Uansett er det viktig å være bevisst på hvordan en oppdrar barna.
Av Stig, 30. oktober 2009 dinevibber.no

lørdag 19. november 2011

Livets ekko

Her får du en fritt oversatt historie om en far og hans sønn som er på tur i fjellet. Fjellturen viser seg å bli en liten opplevelse om livets ekko for gutten.

En far og hans lille sønn går tur i fjellet. Plutselig snubler sønnen og får vondt i foten. Han skriker “aaaah”. 

Overrasket hører han en stemme som kommer fra fjellet: Aaaah! Fylt av nysgjerrighet roper han: Hvem er du? Men det eneste svaret han får er: “Hvem er du”.
Dette gjør ham sint, så han skriker ut: Du er en feiging! Stemmen svarer tilbake: “Du er en feiging”.
Han ser på sin far og spør usikkert: “Pappa, hva er det som skjer?”
“Min sønn”, svarer faren rolig, “Følg med nå”. Så roper han: Jeg beundrer deg! Stemmen svarer: “Jeg beundrer deg”.
Faren roper nok en gang: Du er fantastisk!, og stemmen svarer: “Du er fantastisk”.

Den lille gutten skjønner lite og er fortsatt usikker. Da forklarer faren. “Folk kaller dette ekko, men egentlig er det et bilde på livet. Livet gir alltid tilbake det du gir ut. Livet er et speilbilde av dine handlinger. Hvis du ønsker mer kjærlighet, gi mer kjærlighet. Hvis du ønsker mer godhet, gi mer godhet.
Hvis du vil ha forståelse og respekt, gi forståelse og respekt!
Hvis du vil ha positivitet, vær mer positiv!
Hvis du vil at folk skal være tålmodig og høflig overfor deg, vær tålmodig og høflig!
Denne regelen gjelder for alle sider av livet. Det gir deg alltid tilbake det du sender ut.
Livet ditt er ikke en tilfeldighet, men et resultat av dine egne gjerninger”.

søndag 23. oktober 2011

Må DU ha en nær-døden-opplevelse for å tenke annerledes?


Hvem er det du lever for egentlig? Deg selv eller de andre? Hvem sine behov er det du setter høyest? Dine egne eller de andres? Hva må til for at du begynner å leve for dine egne krav, fremfor andres? For komikeren Jon Schau måtte det to nær-døden-opplevelser til. Se hans inspirerende foredrag!
Alt for mange lever på andres premisser. Alt for mange lever for å tilfredsstille andres behov, fremfor sine egne. Da sikter jeg ikke til hedonistiske behov som går ut på å bli mest mulig tilfredsstilt på kortest mulig tid. Behovene som går ut på å blåse opp egoet, de kroppslige og sanselige behovene som sørger for en midlertidig tilfredsstillelse.
Behovene jeg henviser til her, er de dypere behovene hos mennesket. De eksistensialistiske. Behovene som oppstår i kraft av vår individualitet og væren. Behovene som definerer hvordan vi har det innerst inne.
Fra vi er små blir vi lært opp til å tilpasse oss samfunnet, på godt og vondt. En ting er de lover og regler vi må forholde oss til, og som er nødvendige for at vi skal kunne leve i fred. Men vi lærer også at vi ikke skal skille oss ut. Vi lærer at det å tenke annerledes er fy-fy, det å hoppe med sprikende bein er som å banne i kirken. Gjør vi det, må vi regne med å bli sett på som en tulling. Og det vil vi unngå for enhver pris. De som våger å stå for den de er, møter alltid myemotstand. Bare se hva som skjer med Märtha Louise om dagen!
Videre lærer vi at det er andre som skal bedømme hvor mye vi er verdt. Ikke oss selv. Det er opp til andre å avgjøre om det vi gjør er bra eller dårlig. Hvis vi selv mener vi har gjort noe bra, er faren for å bli betraktet som selvgode overhengende. Og selvgodhet er værre enn å snyte på skatten!
Resultatet blir derfor at vi ikke tør å leve slik vi egentlig vil, og det blir viktigere å tilfredsstille andres behov fremfor våre egne. Vi beveger oss mer og mer vekk fra det vi egentlig er, og i frykt for å havne utenfor skaper vi oss kjapt et A4-liv for å ikke skille oss ut. Folk er som kjent raskt ute med å dømme andre. På grunn av dette gjør vi oss avhengig av andres anerkjennesle for at vi skal føle oss tilfredse.
Fra å være lykkelige og livsglade barn som lever i nuet, forvandler vi oss til ulykkelige voksne med store skylapper og som er livredde for å tråkke andre på tærne. På veien mister vi oss selv.

Nær-døden-opplevelser fikk ham til å tenke annerledes

Komikeren Jon Schau har opplevd hvordan det er å dø. I 2004 erklærte legene ham død to ganger i løpet av fem uker. Fem uker hvor han lå bevisstløs på sykehus på grunn av for mye alkohol og en betennelse i bukspyttkjertelen. Årsaken til alkoholproblemene var, i følge Jon selv, at han hadde levd for lenge på andres premisser. Livet hans besto av å tilfredsstille publikum, og oppe i alt mistet han kontakten med seg selv.
Etter opplevelsene på sykehuset har Jon Schau skiftet stil: Det handler ikke lenger om å tilfredsstille andres behov. Han mener nå at det viktige i livet er å finne frem til den vi egentlig er, og leve etter det.
Trenger DU en nær-døden-opplevelse for å forstå det samme? Klikk på linken nedenfor for å se hele foredraget til Jon Schau

tirsdag 11. oktober 2011

Jeg tror

Jeg tror ikke
på den sterkestes rett, på voldens språk, på de mektiges makt.

Jeg tror på
ethvert menneskes rett til å bli respektert, på den utstrakte hånd, på den ærlige overbevisnings kraft.

Jeg tror ikke
på rikdom eller rase, på privilegier, på en uforanderlig verdensorden.

Jeg tror på
alle mennesker som mennesker, på at en urettferdig “orden” er uorden.

Jeg tror ikke
at kjærligheten er en illusjon, at vennskap ikke er til å stole på, at alle ord er løgn.

Men jeg tror på
en kjærlighet som tåler mye, på en åpen vei fra menneske til menneske, på et “ja” som er et virkelig ja.

Jeg tror ikke
at krig er uunngåelig, eller at fred er uoppnåelig.

Men jeg tror på
den beskjedne gjerning i hverdagen, på godhetens makt, på fred på jorden.

Jeg tror ikke
at all umake er forgjeves, at menneskehetens drøm vil forbli en drøm og intet mer, at døden vil bli slutten på alt.

Men jeg våger å tro
på det nye mennesket, på den evige drøm, en ny himmel, og en ny jord hvor det er godt å være – ikke for noen få, men for alle.

Ukjent

søndag 25. september 2011

Hva livet egentlig handler om

Lurer du på hva livet egentlig handler om? Vel, her har du svaret: Livet handler i bunn og grunn om å være best. Det handler om at vi mennesker jobber for å være på toppen av hierarkiet. Dette gjelder ikke bare mennesker, men også planter og dyr. Alt liv på jorda higer etter å være bedre enn “naboen”. Men selv om livet handler om å være best, kan du hoppe av denne rodeoen og heller konsentrere deg om hva DU vil.



Kampen om å være best

Allerede som barn blir vi oppmerksomme på hvem som er bedre enn hvem. Barn blir tidlig bevisste på hvem som fysisk sterke, hvem som er skoleflinke, hvem som har foreldre med mye penger, hvem som er pene osv. Alt dette er egenskaper som er viktige når det kommer til det å hevde seg selv.
Som voksne er vi i stand til å “ta opp kampen” med de andre, og de som blir ansett som bedre enn andre er, nettopp, sterkere fysisk, mer intelligente, har mer penger, er pene mennesker og de har flere seksualpartnere enn gjennomsnittet.
Når du er bedre enn andre, har du sosial verdi. Andre ser opp til deg eller vil være venn med deg for å ta del i den sosiale verdien. De vil være stolte av å kunne si at de kjenner deg. Hvor ofte hører vi ikke skryt om at noen kjenner noen som har utrolig mye penger? Eller at de kjenner noen som har vært på fest med en kjendis?
Apropos kjendis. Når du blir kjendis er det et signal om at du er bedre enn andre. Media fokuserer mye på de rike og berømte. Selv om de ofte kan fremstille dem i et negativt lys, er vi klar over at de allikevel er bedre enn oss. Ikke bare er de pene, rike og berømte, men kjendiser blir også sett opp til og ansett som bedre fordi de får mye oppmerksomhet. Oppmerksomhet er et behov vi mennesker harfra vi er små, og vi beundrer dem som får det. Vi legger oss ubevisst under folk som får mye oppmerksomhet fordi oppmerksomhet er en kilde til velvære. Når vi føler oss bra, er vi bedre rustet i kampen for tilværelsen.
Humor handler i bunn og grunn om å være bedre enn andre. Filmen “Dum og dummere” er morsom fordi den får oss seere til å føle oss overlegne. Vitser handler nesten utelukkende om en eller annen som vinner over en annen på en eller annen måte, eller at noen driter seg ut.
I den senere tid er skjønnhetsoperasjoner blitt mer og mer vanlig. Selv om det koster mer enn en månedslønn, skaffer folk seg nye pupper, nye tenner eller nytt fjes, bare for å fremstå som bedre enn andre. Det er en vrangforestilling når deskjønnhetsopererte sier de kun gjorde det for å føle seg bedre. Sannheten er at de føler seg bedre fordi de da ser seg selv som like pene, eller penere enn sin sidemann.
Kommersiell reklame gir et bilde av folk som er bedre enn andre. De er ofte vellykkede og pene. Kjendiser blir brukt om og om igjen. De reklamene som spiller på humor, handler om folk som driter seg ut for at vi potensielle kjøpere kan føle oss bedre. I morsomme reklamer er hovedpersonen alltid på en eller annen måte dårligere enn oss, f.eks. enten stygge eller dumme.

Hva du skal lære av dette

Det du skal lære av dette, er at du må være klar over at noen alltid er ute etter å være bedre enn deg. Det hører med til det å være en del av menneskeheten. Det er vanskelig å komme unna. Derfor er det viktig at du selv utruster deg i kampen, og ikke resignerer.
Du må lære deg selvforsvar i psykologisk forstand. Skaffe deg bedre selvtillit og lære deg ulike forsvarsteknikker når noen prøver å manipulere deg. For det som ofte skjer når noen faktisk ikke er bedre enn andre, selv om de har et ønske om å bli det, er at de istedet for å bli bedre selv, forsøker de å gjøre andre dårligere. De undertrykker andre, og det kan være deg som blir forsøkt undertrykt.

Hopp av!

Problemet med det å være i kamp med andre, er at vi sammenligner oss med andre. Når vi sammenligner oss med andre, vil vi aldri bli lykkelige og balanserte mennesker. Vi vil dø mer eller mindre ulykkelige.
For å ikke gå i samme fella som de fleste andre gjør, skal du ta i bruk det aller viktigste du har fått utlevert: Din hjerne. For å hevde deg og samtidig forsvare deg best mulig, skal du jobbe for å bli et bevisst menneske. For å  et rolig og behagelig liv, må du klare å bevisstgjøre deg så mye at du klarer å komme deg ut av og ikke selv delta i denne kampen. Hopp av. Kjør ditt eget løp!
Du må bli bevisst ditt indre potensiale og jobbe for å manifestere det. Du kan ikke bli bedre enn det potensiale som finnes i deg selv. Hvis du ikke er klar over dette vil du hele tiden kjempe for å bli bedre enn andre, selv om ditt potensiale ikke er i stand til det. Du vil hele tiden kjempe en kamp som du aldri kommer til å vinne. Er det ikke bedre å bruke energien på å fremheve ditt ypperste jeg istedet?
Hvis du har misforstått mitt budskap, tror du jeg mener du skal bli så mye rasshøldu kan for å hevde deg. Det er i såfall feil. Mitt budskap er at du skal jobbe med deg selv og  det så bra med deg selv som mulig, slik at du klarer å heve deg over andres ønske om å bli bedre enn deg. Vi kan nemlig ikke bli bedre enn det potensiale som finnes i oss. Alle mennesker har en intensjon i livet som rommer det vi egentlig er.
Livet handler om å være best. Det handler om å være den best tilpassede. Det handler om å være bedre enn naboen. Det handler om å være det mennesket som er over alle andre. Men det er opp til deg om du ønsker å fortsette det livet.

onsdag 21. september 2011

En gammel mann sa en gang

Det kommer en tid i livet da du beveger deg bort fra alt dramaet og mennesker som skaper det. Du velger å omgi deg med folk som ler, du glemmer det dårlige og fokusere på det gode. Så elsker du de som behandler deg rett, og sender en bønn for de som ikke gjør det. Livet er for kort til å være noe annet enn lykkelig.
Å falle er en del av livet, men å komme seg opp igjen er selve livet.....

torsdag 8. september 2011

Intuisjon og deja vú

Noen mennesker har en egen evne til å være der det skjer, når det skjer. Det virker som om de har en sjette sans som hjelper dem med å ta de riktige avgjørelsene i livet. Det trenger ikke å være så mystisk. Dette er mennesker som lever livet i flyt, eller til en viss grad gjør det. Og med flyt kommer synkronisitet. De er blitt flinke til å snappe opp tegnene som omgivelsene kommer med. De er intuitive.
Intuisjon er en evne som er knyttet opp mot synkronisitet og det å se helheten i universet. Noen kaller det magefølelse. Folk som er der det skjer når det skjer, eller som ofte får en følelse av at “nå skjer det noe”, har lært seg å bruke sine intuitive egenskaper. For noen er den tilstede fra ung alder, for andre må det læres. Men alle har intuisjon. Hvis du lærer deg å bruke den bevisst i hverdagen, har du et redskap som kan komme til nytte i mange situasjoner.
For å få intuisjon, er første bud at du faktisk tror på at det virkelig er noe som kan kalles intuisjon. Det nytter ikke hvis du har en negativ innstilling til det. Du må være åpen. Du må også lære deg til å stole på det første som berører deg av en tanke eller en følelse. Dette forutsetter at du har god kjennskap til deg selv og dine følelser. Hvis du er en person som er i ubalanse, eksempelvis er veldig engstelig, vil dine tanker og følelser lure deg. Derfor er det lurt å ha en viss selvinnsikt før du begynner å stole på dine intuitive egenskaper. Det er ikke sikkert de er så intuitive som du ønsker de skal være.
Du kan også se på livet ditt i retroperspektiv. Spol tiden tilbake og bli bevisst de hendelser som har ført deg dit du er i dag. Er det en rød tråd? Hvilke milepæler finnes det, og hva gjorde du i livet da? Dette kan gi en viss innsikt i dine synkronisiteter opp gjennom tiden og hvor oppmerksom du har vært. Retroperspektivet kan også få ting til å falle på plass, og gi deg svar på noe du har lurt på.
Et sprøtt fenomen som mange opplever fra tid til annen, er deja vú. Forskerne er ikke helt sikre på hva det skyldes, men en midlertidig vitenskapelig forklaring er forsinkelser i nervebanene i hjernen. Impulsene du får inn via sansene, fortrinnsvis synet, blir liggende et par milisekunder i nervebanene, og i øyeblikket de når fram til hjernen oppfattes de som litt stakkato.
En metafysisk forklaring er at deja vú er et øyeblikks innblikk i hvordan det er å inneha ekstraordinær persepsjon. At den som opplever deja vú får en klar opplevelse av være en del av noe større. Opplevelsen kan sammenlignes med det øyeblikket du klarer å se haien i det før omtalte stereogrammet. Ved deja vú forsøker universet, det kollektive ubevisste eller hva det nå kan kalles, å fortelle deg at du skal være ekstra oppmerksom på hva som skjer rundt deg. Det er som når en foreleser gjentar en viktig setning for å understreke viktigheten av det som blir gjennomgått. Det er for at du skal få en sjanse til å følge ekstra godt med på de tegnene som blir gitt, et øyeblikk hvor universet vil du skal rette en spesiell oppmerksomhet på hva som skjer.

fredag 19. august 2011

Livet er en lek

Jeg er ganske sikker på at alle har opplevd flyt, ofte som barn, men også senere i livet. Barn har en egen evne til å være i flyt, og spesielt under lek er de i sin egen lykkelige verden. Barn lever i nuet og det finnes ingen bekymringer for fremtiden. Sunne barn er positive og optimistiske. Voksne kan faktisk lære veldig mye av barn.


 “Stol på deg selv, innta en positiv holdning og vær optimistisk, så skal du se at snøballen begynner å rulle!”. Les denne setningen til du kan den utenat og la den bli en regel!
Hvis vi voksne lærer å se livet som en lek, vil vi etterhvert oppleve en flyt i livet generelt. Det betyr å ta ting mindre høytidelig, være openminded og positiv. Og er du i flyt, vil du være i stand til å kjapt finne en løsning på de utfordringene som eventuelt måtte dukke opp. Flyt vil skape en glede i livet ditt som forsterkes, og aktiviteten “å leve” blir en fornøyelig aktivitet i seg selv.



Et lite utdrag fra:

torsdag 11. august 2011

Slik stopper du sladder, rykter og baksnakking

I antikkens Hellas var Sokrates kjent for å sette kunnskap høyt. En dag traff en bekjent den store filosofen og sa: «Vet du hva jeg nettopp hørte om din venn?"    "Vent litt," svarte Sokrates. "Før du forteller meg noe,  ønsker jeg  at at du lar det passere gjennom en liten test. Den kalles trippel filter test."    "Tripel filter?"    "Det stemmer," fortsatte Sokrates. "Før du forteller meg noe om min venn, kan det være en god idé å ta et øyeblikk og filtrere det du skal si. Det er derfor jeg kaller det trippel filter test. Det første filteret er sannhet. Har du forsikret deg om at det du skal fortelle meg er sant? "    "Nei," sa mannen, "faktisk har jeg bare hørt om det."    "Greit," sa Sokrates. "Så du vet egentlig ikke om det er sant eller ikke. La oss nå prøve det andre filteret, filteret om godhet. Er det du er i ferd med å fortelle meg om min venn noe bra? "    "Nei, tvert imot ..."    "Så," fortsatte Sokrates, " " du vil fortelle meg noe dårlig om ham, og du er ikke sikker på at det er sant. Du kan fremdeles bestå prøven, fordi det er ett filter igjen: filteret om nytten. Er det du vil fortelle meg om min venn til noen nytte for meg? "    "Nei egentlig ikke ...??"    "Vel," konkluderte Sokrates, "hvis det du vil fortelle meg hverken er sant eller godt eller enda til nyttig, hvorfor fortelle meg det  i det hele tatt?" 

søndag 24. juli 2011

Livet er ikke alltid rettferdig.


Livet er ikke alltid rettferdig.
Sorg og smerte er ulikt fordelt.
Vi som står litt på utsiden,
føler oss fattige og hjelpeløse,
når vi skal prøve å finne ord som kan trøste.
For akkurat nå finnes ingen slike ord.
Det eneste vi kan gi,
er varme og deltagelse,
kjærlige tanker og håp
om at sorgen vil vike for gode minner

onsdag 6. juli 2011

17 ting du ikke er

  1. Du er ikke huset ditt.
  2. Du er ikke bilen din.
  3. Du er ikke klokka di til 20 000 kroner.
  4. Du er ikke de nye Gucci solbrillene dine.
  5. Du er ikke den nyeste mobilen din.
  6. Du er ikke de fine design-klærne dine.
  7. Du er ikke pengene du får hver måned.
  8. Du er ikke den 50-tommers flatskjermen din.
  9. Du er ikke de sterke musklene dine du har brukt år på å bygge.
  10. Du er ikke de store puppene dine.
  11. Du er ikke den flotte kroppen din.
  12. Du er ikke de gode karakteren du fikk på skolen.
  13. Du er ikke alle de du har ligget med.
  14. Du er ikke komplimentene du får.
  15. Du er ikke de vellykkede vennene dine.
  16. Du er ikke den nydelige modell-kjæresten din.
  17. Du er ikke jobben din.
Hvis dette ikke er deg, hva er det da? Hva er alle disse tingene?
Dette er ditt ego. Dette er det du er blitt opplært i å tro at er deg.  Og egoet ditt vil bare ha mer. Egoet higer etter noe bedre hele tiden. Men hvis du ikke får det, begynner du til slutt og tro at du ikke er verdt noe.
Dessuten er egoet ditt så utrolig redd for å miste det det har. Derfor har det bygget seg opp et forsvar for å hindre at noen kommer og stjeler fra det. Forsvarsmekanismene våre er i kontinuerlig beredskap for å opprettholde en følelse av kontroll. Kontroll over det du tror er deg selv. Ditt ego.
Men, hvis du plutselig mister alt dette. Det sier bare “poff”, og alt er vekk. Hva sitter du igjen med da?
Ingenting sier du kanskje?
Det er feil. Du sitter igjen med det som er deg!
Men hva er du?
Vel, det er opp til deg selv og finne ut.
Lykke til!

lørdag 2. juli 2011

Du skaper dine egne begrensninger i ditt liv!

De fleste mennesker i dag er dessverre bundet opp i sine begrensninger, sine redsler i livet slik at kjærligheten ikke får lov til å strømme frem. Tenk deg det, at i deg har du gamle mønstre, følelser som er låst. Følelser som har med begrensinger å gjøre. Det å ikke føle seg god nok, pen nok, flink nok i en stresset hverdag er ikke bra.
Disse følelsene eller mønstrene er med på å begrense deg i alt det du gjør. Tenk deg at du er som en radiosender som sender ut disse begrensningene til en hver tid. Har du en misnøye med deg selv, så sender du dette ut til dine omgivelser. Det du får igjen er en slags bekreftelse på denne misnøyen. Enhver ting du opplever i ditt liv er et resultat av hva du sender ut. Har du en misnøye, så skaper du misnøye rundt deg.
Livet er skapt for at du skal lære om deg selv. Du er aldri et offer. Tenk over alle de ganger du stopper deg selv med negative tanker. Tenk over alle de ganger du ikke våger å handle ut i fra hjertet i redsel for å mislykkes. Grunnen til dette er at i kroppen din så ligger det en formening om at du ikke er god nok, flink nok, pen nok osv. Du skaper dine egne begrensninger i ditt liv!
Du er skaperen ut av ditt liv. Det du sender ut får du igjen. Derfor er det også du som kan skape løsninger i livet, alt er bare et valg. Et valg som du kan ta fra hjertet. Alle mennesker har samme muligheter i livet, men den bagasjen du bærer den er med på å forme deg i alt det du gjør. Noen blir dessverre sittende fast i utrygghet, mangel på kjærlighet i en offerrolle. I denne rollen tar du også på deg alle andre sine belastninger fordi at du ikke klarer å anerkjenne deg selv som noe verdifullt. Da sier du bare til deg selv at du fortjener bare å få noe som er mindre bra.
Gjennom å lære og se hvem du egentlig er, vil du tiltrekke deg hva som er godt i ditt liv. Opplever du mye negativt,  spør deg selv hvorfor du skaper dette i livet ditt. Likt drar til seg likt. Du har en rød tråd gjennom livet ditt. Finn ut av denne røde tråden. Du har kraften slik som alle andre har, til å skape ren kjærlighet og glede i ditt liv. Men du har også kraften til å hindre alt dette. Vær klar over at du er ikke dine tanker eller følelser. Det er bare dine erfaringer i livet. Men du må allikevel akseptere dine erfaringer.
Ved å lære å observere tanke dine og følelsene dine, så blir du ikke sittende fast i de. I dag så er det lett å sette seg fast i de følelsene og tankene vi har. Vi identifiserer oss med våre tanker og følelser, derfor har vi negativt syn på oss selv og identifiserer oss selv som en taper. Du skaper dine egne begrensninger i ditt liv!
Håper denne teksten får deg til å forstå deg og dine omgivelser bedre. Ta godt vare på deg selv.

søndag 26. juni 2011

Selvrespekt-6

Hat aldri deg selv

Vi gjør feil, vi kan gjøre de gale tingene, men vi skal aldri trykke oss selv ned unødvendig. Hvis vi ikke er forsiktige, kan vi bittert begynne å angre på ting og kaskje begynne å mislike oss selv. Vi må aldri hate vårt eget selvbilde, det er svært ødeleggende. Lytt til samvittigheten. Men ikke vær for hard mot deg selv, slik at du får enorm skyldfølelse.

Tilgi

Tilgi andre og tilgi deg selv. Bli ikke boende i fortiden, men gå videre bort i fra tidligere feilgrep og vanskelige situasjoner. Hvis hjernen din er opptatt med problemer fra fortiden, vil du alltid føle skyld og uverdighet. Ikke gi deg selv verdighet bestemt ut i fra tidligere feil.

Vær uselvisk

Veien til selvrespekt er ikke igjennom en oppsvulmende følelse av stolthet. Det er en falsk type selvrespekt. Vi tror kanske at ros i fra andre øker vår selvrespekt, men faktisk så skaper dette et sårbart ego. Hvis vår selvrespekt er basert på ros i fra andre, så vil vår selvrespekt være svært spinkel.

Ikke forbrenn energi ved å prøve og imponere andre

Du vil ikke kunne bygge selvrespekt hvis du permanent prøver å imponere andre. Mennesker som er imponert over materiell rikdom og sosial rang er trolig den type mennesker det ikke er verdt å imponere alikevel. Vær komfortabel med den du er og det du har, ikke hva du tror vil imponere andre.

torsdag 16. juni 2011

Selvrespekt-5

Husk motivasjon, ikke resultater

Noen ganger jobber vi med den beste motivasjon og de beste intesjoner bare for å bli skuffet over resultatet. Problemet er at vi sammenligner vårt selvbilde med andres suksess, rikdom og status. Det er livets gang at det ikke alltid vil slå ut slik vi hadde håpet på. Selvrespekt kommer når vi ser verdien i vår holdning til livet og andre mennesker. Selv om ting går dårlig i perioder, mist ikke selvrespekten. Arbeid med de beste hensikter, og skaff deg selvrespekt av det.

Respekter andre

Hvis du ikke har noen respekt for andre, hvordan kan du da ha selvrespekt? Selvrespekt betyr at vi har en indre trygghet og en indre ro, men dette er ikke en tillit bygget på overlegehet. Det er feil måte å prøve og føle seg bedre ved å trykke andre ned. Hvis vi ser på de gode egenskapene i andre mennesker, så er det enklere å huske gode egenskaper i oss selv.

mandag 6. juni 2011

Selvrespekt-4

Unngå sjalusi og misunnelse

Misunnelse over andres suksess er en vandlig måte å miste egen lykke og selvrespekt på.
Man føler seg så elendig at man ikke kan glede seg over andres suksess.
Hvis vi følger dette mønstret av sjalusi og misunnelse vil vi definitivt miste vår følelse av selvrespekt. Når vi hele tiden sammenligner oss med andre, uttrykker vi at vår respekt er avhengig av å være bedre enn andre. Men sanheten er, det vil bestandig være noen mennesker som er bedre enn oss. Trikset til varig selvtillit er å være fornøyd og kunne glede seg over andres suksess. Vi må aldri føle at andres suksess på noen måte reduserer vår egen verdi.

torsdag 2. juni 2011

Selvrespekt-3

Ta vare på deg selv

Ta vare på deg selv og vær nøye med at du føler deg vel. Vårt utsende er viktig for de fleste av oss. Det kan gi oss selvtillit, eller det kan gjøre oss usikre og klossete. Ta vare på utseendet. Det å kle seg smart for spesielle anledninger gir oss selvtillit. Kle deg for din egen del og kle deg i det du føler deg vel i. Ikke kle deg på en måte som andre forventer, eller for å tilfredstille andre.

mandag 30. mai 2011

Selvrespekt-2

Lær å håndtere kritikk

Vi er sensitive vesner. Ingen liker kritikk og når vi blir kritisert, enten direkte eller indirekte, føler vi oss ille til mote – selv om kritikken ikke er berettiget. For å opprettholde en følelse av selvrespekt, må vi lære å takle kritikk (les gjerne “takler du kritikk? ). Ikke ta kritikk personlig. Se på det som et frittliggende perspektiv. Kanskje er den usann, i såfall skal vi ignorere det. Hvis det er noen sannhet, kan vi bruke det til å utvikle vår karakter. Det er imidlertid viktig ikke å ta kritikk for personlig. Bare fordi vi ikke er spesielt gode på en bestemt oppgave, betyr det ikke at vi trenger å miste vår selvrespekt.

lørdag 21. mai 2011

Selvrespekt-1

Selvrespekt er grunnleggende for et godt liv. Hvis vi mangler selvrespekt vil vi være usikre, og vi vil forsøke å være noe/noen vi ikke er. Å utvikle selvrespekt og selvtillit er viktig for å håntere og takle alt livet kaster på oss. Følgende er noen måter du kan bruke til å forbedre selvrespekt/selvtillit. Husk, selvrespekt kommer fra indre tro og ikke en egoistisk følelse av overlegenhet.

Vær sann mot deg selv

Det er stort press fra foreldre og samfunn til å bli en bestemt person, og for å oppnå visse ting. Det er et hardt press å rive seg løs i fra. Men ekte selvrespekt kommer bare fra å være tro mot vårt indre kall. Det er viktig at du har tro på egene verdier og vet hva som er viktig for deg. Bare fordi andre mener du bør oppføre deg på en bestemt måte, betyr ikke det at det er riktig.
Alle må følge sin egen sti. Selv om andre ikke respekterer avgjørelsen, er det viktig at du gjør det. Bare spør deg selv om du kom til verden for å tilfredsstille Tom, Trude og Harry, eller leve ditt eget liv?

tirsdag 10. mai 2011

Slik får du en bra dag!

Er du en av dem som sliter hver morgen? Ser du på vekkeklokka som din store fiende? Gruer du deg til å stå opp hver eneste dag? Husk at det er opp til deg selv hvordan dagen din blir!
Når jeg står opp, er det som oftest med et snev av glede. Ja, faktisk! Det hender jeg er så trøtt at det eneste som svirrer rundt i hodet mitt er at jeg ønsker å sove mer. Men jeg vet at jeg ikke har muligheten til det. Pliktene kaller. Derfor tvinger jeg meg selv til å tenke annerledes. Og det hjelper!
Dagen i dag fungerer som alt annet i livet. En god start er vesentlig for hvordan fortsettelsen blir. Noen vil kanskje hevde at dersom starten er dårlig, vil det bare kunne gå en vei: oppover. Dessverre er dette feil. Det er ikke slik det fungerer. Får du en dårlig start vil den fortsette og ha en dårlig påvirkning. Hvis du ikke er heldig og treffer på en som har hatt en god start da, en som får deg i godt humør.
Og nå skal DU trenes opp i å bli den som har en god start. Du skal bli den som har en positiv påvirkning på de som sliter med en dårlig start. Så kom igjen, det er din dag i dag!

1. Våkne litt før

Still vekkeklokka til å ringe fem – ti minutter før du absolutt må opp. Hvis du heller ønsker å sove disse minuttene skal du vite at det har null betydning for ditt søvnbehov. Når du våkner tidligere, blir du mindre stresset.

2. Tenk minst én positiv tanke

Når du våkner, hold senga noen få minutter i våken tilstand. Bruk tiden til å tenke minst én positiv tanke før du står opp. F.eks. på den deilige dusjen du snart skal ta. Eller la tankene sveipe innom noen du er glad i. Eller du kan tenke på det morsomme som skjedde i går. Eller i sommerferien i fjor. Samme hva du tenker på, bare det er positivt. Selv tenker jeg tre positive tanker før jeg står opp.

3. Strekk på deg og pust

Før du planter beina i gulvet, ta en strekk og et par dype magedrag. Sørg for å fylle hele kroppen med oksygen. Det er viktig å puste riktig. Les om hvordan du gjør det her.

4. Gi deg selv positive affirmasjoner

Eksempler:
-Dette blir en fin dag!
-Jeg er best!
-Det er deilig å stå opp!
UNNGÅ å tenke: åååååå, jeg er såååå trøtt! Eller: Å nei, dette kommer til å bli en jævlig dag!
Løgn ovenfor deg selv sier du? Nei! Det er DU som bestemmer, ikke de automatiserte tankene dine.

5. Spis!

Spis selv om du ikke er sulten. Kroppen trenger energi etter en natt med flere timers søvn. Når du spiser, får du i gang systemene i kroppen og du vil føle deg mindre trøtt fordi blodsukkeret stiger. Hvis du ikke orker så mye mat, så ta deg litt frukt. Gjerne med et glass juice ved siden av. Husk å spise en god frokost innen rimelig tid.

6. Bryt stillheten

Sett på litt heftig musikk som svinger og som får deg i godt humør. Er du redd for å vekke andre i huset så bruk mp3-spiller og hodetelefoner. Dans!

7. Vent med nyhetene

Vent med nyhetene selv om du er nysgjerrig. Det er stort sett bare negative hendelser som blir presentert i nyhetsbildet. Du blir påvirket selv om du ikke tror det, og ubevisst farger det din hverdag. Hvis nyhetene er en del av din start om morgenen  hver eneste dag hele året, vil du sakte men sikkert få et negativt syn på verden. Hvor viktig for deg er det egentlig og lese om at Taliban fortsetter sitt blodbad? Les heller om hvem som fikk kappet av penis hvis du vil ha noe å snakke om senere.

8. Smil!

Smil og si hei til de første menneskene du møter. Se de i øynene og send ut gode vibber. Slik skaper du en god følelse i andre, som igjen vil falle tilbake på deg. Imidlertid, unngå å være overdrevent positiv.

9. Tenk positivt hele dagen

Resten av dagen skal du sørge for å tenke positivt. Når du hører andre snakke om alle negative hendelser som de har sett på nyhetene, sørger du for å gi dem en avsporing ved å snakke om noe morsomt og positivt.

10. Hjelp andre med å få en bra dag

Når du er i godt humør og oser av positivitet, vil andre merke det. De som hadde en dårlig start på dagen, vil få det bedre etter å ha vært i nærheten av deg. Gi, og du får alltid tilbake!

onsdag 4. mai 2011

EN LITEN HISTORIE OM GRÅDIGHET


En dag tok faren til en rik og velstående familie sønnen med seg på en tur ut på landet med den hensikt å vise ham hvordan fattigfolk levde. De bodde noen dager på en gård hos en familie som måtte ansees for å være svært fattige. På turen hjem spurte faren sønnen: ”Hvordan likte du turen?” ”Det var kjempeflott far.” ”Så du nå hvordan fattigfolk lever?” spurte faren. ”Å ja.” svarte sønnen. ”Så si meg, hva lærte du av denne turen?” spurte faren. Sønnen svarte da: ”Jeg så at vi har ên hund, og de hadde fire. Vi har et badebasseng som rekker bort til midten av hagen vår, mens de hadde en endeløs elv. Vi har importerte små lanterner i hagen vår, mens de hadde en hel stjernehimmel om natten. Gårdsrommet foran huset vårt når frem til inngangsporten, mens deres strakte seg helt til horisonten. Vi har et lite stykke land å bo på, de hadde marker som strakte seg bortenfor synsranden. Vi har tjenere til å servere oss, mens de serverte andre. Vi må kjøpe maten vår, de høstet sin egen. Vi har høye murer rundt eiendommen vår for å beskytte oss, mens de hadde venner som beskytter dem. Guttens far var helt målløs. Så la sønnen til: ”Takk far, fordi du viste meg hvor fattige vi er "

Av: Arne Instebø

tirsdag 3. mai 2011

Snekkeren

En gammel snekker hadde jobbet for et husbyggerfirma i mange år. Nå var han blitt sliten, og han følte for å trekke seg tilbake for å leve et bedagelig liv sammen med kona den siste tiden de hadde sammen.
Snekkeren gikk til byggmesteren og opplyste ham om sitt ønske. Byggmesteren sa det var leit å miste en så pliktoppfyllende mann, men han hadde forståelse for snekkerens ønske om å pensjonere seg. Byggmesteren lurte imidlertid på om snekkeren kunne ta seg tid til å bygge et siste hus for ham, som en personlig tjeneste. Snekkeren svarte motvillig ja til dette, så pliktoppfyllende han var.
Snekkeren satte halvhjertet i gang med å bygge huset, og det var lett å se at han absolutt ikke var motivert for jobben. Det var jo ikke hans eget hus han bygget. Han slurvet med grunnarbeidet, håndtverket var heller dårlig, og materialene han brukte var preget av annen-sortering. Det hele var rett og slett en dum måte å ende karrieren som snekker på.
Da huset stod ferdig kom byggherren for å ta en kikk. Mannen som snart var pensjonist ble med, men til hans overraskelse ble ikke huset inspisert som vanlig var. Byggmesteren tok istedet og overrakte husnøkkelen til snekkeren, smilte og sa: “Dette huset er en gave til deg som en takk for lang og tro tjeneste. Du har vært enestående i jobben din, og jeg har tjent gode penger på deg. Derfor har jeg lyst til å gi deg noe noe flott tilbake”.
Snekkeren ble sjokkert! For en idiot han hadde vært, tenkte han. Hvis han hadde visst at huset var til ham selv, ville han ha gjort en mye bedre jobb. Han ville ha brukt de beste materialene og gjort seg flid med jobben. Han ville gjort ting annerledes. Nå var han nødt til å ta imot et hus som ikke var bygget særlig godt.
Han takket forsiktig, og håpet på at byggherren ikke la merke til det skuffede ansiktet hans.
Det endte med at mannen og kona valgte å bo i det dårlige huset resten av livet. Mannen angret på at han ikke hadde gjort en bedre jobb, helt til sine siste dager.
Det kalles karma. Det du gir, det får du tilbake. Vær klar over at de tjenestene du gjør for andre, gjør du egentlig for deg selv. Derfor, gjør alltid ditt beste. Selv om du er sliten og lei, gjør ditt beste. Alltid.